1 Konservering: Solbær/ripssaft og hermetiserte plommer 

Da var det nye studieåret i gang! Jeg møtte opp første skoledag etter sommeren, ganske så usikker på hva jeg egentlig hadde begitt meg ut på. Etter første dagen med samling i mat, kultur og konservering var jeg litt stresset over alt vi skulle produsere gjennom semesteret og over hvor lite kunnskap jeg hadde om disse produktene. Dette førte dermed til en ringerunde til bestemødre, tanter og mamma for å få hjelp til hvordan jeg kunne løse arbeidskravene på best mulig måte. Neste dag skulle vi heldigvis få opplæring i hvordan vi kunne konservere produkter ved hjelp av forskjellige metoder. Etter denne samlingen følte jeg at jeg hadde nok kunnskap til at gjennomføringen av arbeidskravet ville gå bra.

Bilder av frukt og bær som vi brukte til konservering på skolen.
Foto: Lene Gamlemshaug 

Hva er konservering? 

Med konservering mener vi prosesser (metoder) som får matvarene til å holde seg lenger. Sopp og bakterier er noen av hovedfienden til maten. Utenom disse kan også lys og temperatur føre til kjemiske reaksjoner som kan skape syre, gasser og giftstoff som gi dårlig smak og lukt (Riddervold, 1996). 

Holte & Wilhelmsen (2009) skriver at man må ha tilgang på mat for å overleve. Det har dermed vært veldig viktig å kunne bearbeide og konservere maten slik den tåler lagring. Dette er fordi all mat som er tillaget vil gjennomgå en nedbrytningsprosess(Innli, K. E. og Helmersen, H., 1995). Mennesket har dermed gjennom flere generasjoner utviklet en lang rekke teknikker med formål om å gjøre maten mer holdbar. Her lærte de både å forhindre uønsket vekst av organismer og uønskede kjemiske prosesser (Riddervold, 1996). 

Klargjøring 

Vi plukket bær på gården til farmoren og farfar og plommer i hagen hjemme. Saften ble produsert hos mormor og besten, og hermetisering gjorde jeg sammen med en av tantene mine. 

Framgangsmåte, vasking av flasker og glass: 

Det er viktig å vaske glassene og flaskene godt før man bruker dem til konservering. Dette er for å få bort alle bakteriene. Jeg vasket de godt først med zalovann før jeg la de i ovnene på 100 grader, for å være sikker på at alle bakteriene er borte. Glassene er på denne måten også klar for den varme væsken som skal ned i glasset senere. Gummiringene og toppene kokte vi for å forsikre oss om at de var så rene som mulig. 

Safting 

Ingredienser: 

4 liter Solbær

2 liter Ripsbær

500g sukker 

Man kan blande med andre bær og ha andre blandingsforhold, men jeg valgte å lage saften min på denne måten denne gangen her. 

Solbær plukking hos farmor og farfar på Gamlemshaugen

Foto: Lene Gamlemshaug

Fremgangsmåte:

Det første vi gjorde var å klargjøre flaskene. Så vasket vi bærene godt før vi hadde dem opp i saftkokeren. Bærene sto en god stund i saftkokeren før de ble ferdige. Vi sjekket med jevne mellomrom hvordan bærene så ut. Når bærene hadde krympet inn til noe som lignet på rosiner visste vi at all væsken i bærene var borte. Vi tappet av litt og litt av væsken etterhvert som det fylte seg opp. Når alt av saften var tappet av i en gryte tilsatte vi sukker og kokte raskt opp saften. Vi smakte til får å finne ut hvor mye sukker vi hadde lyst til å ha i saften. Så var det på tide å få saften over i flaskene. Da brukte jeg en øse og en trakt for å få saften over uten å søle på flasken. Det er viktig å ikke søle for mye på flasken, dette kan gjøre at flaskene ikke blir helt tett og man kan da ødelegge konserveringen.

Bilder fra prosessen: 

     

Saftlaging hos mormor og besten
Foto: Lene Gamlemshaug

      

Hermetisering  

Ingredienser: 

700gr plommer 

Sukkerlake:

1 liter vann

700gr sukker 

Plukking av plommer hjemme i hagen

Foto: Lene Gamlemshaug

Fremgangsmetode:

Vi starte med å vaske og legge glassene inn i ovnene. Videre vasket vi plommene og laget til sukkerlaken. Får å få finest mulig plommer i glasset bestemte vi oss får å fjerne steinen i plommen slik det ble halve plommer i glasset. Dette tok sin tid og det var ikke alle plommer som var like lette å få løs fra steinen. Men til slutt hadde vi fått 700gr plommer. Disse hadde vi i et dørslag litt hver gang som vi puttet i en gryte med varmt vann. På denne måten ble skallet på plommene raskt løst og vi kunne lett fjerne det. Etter at alle plommene var delt og skallet var tatt bort tok vi ut glassene fra ovnen å la de fint oppi glassene. Vi fylte så på med sukkerlake til glassene var fulle. Deretter hadde vi på gummiringen og lokk, før vi snudde de på hodet for å se at de var tette.

Bilder fra prosessen: 

Bilder tatt hos tante og onkel av hermetisering av plommer
Foto: Lene Gamlemshaug

                  

Vurdering og evaluering av produktene:

Vi tilsatte litt og litt sukker i saften for å passe på at saften ikke ble for søt og ikke mistet smaken av bærene. Jeg hadde mange som fikk prøvesmake saften og de syns den var veldig god. Siden det var sent på året var bærene godt modne noe jeg tror hadde en god innvirkning på slutt produktet. 

I hermetiseringen av plommene er jeg usikker på hvordan sluttproduktet ble siden jeg ikke har åpnet noen av glassene. Det jeg vet er at plommene hadde en veldig god smak etter at jeg hadde tatt av skallet og kokt de. Noe jeg angrer på er at jeg ikke fylte glassene helt opp med plommer. Det er et veldig stort mellomrom fra plommene og til bunnen. Glassene hadde sett finere ut viss de var helt fylt.

Jeg hadde aldri gjort noen av disse prosessene før, og det var veldig spennende å lære mer om dette. Det blir nokk ikke siste gang jeg lager saft eller hermetiserer for dette var veldig gøy.

Kildeliste : 

Riddervold, A. (1996). Frå tradisjon til vitenskap. Oslo : Teknologiske forlag.

Innli, K. E. og Helmsersen, H., 1994. Konserveringsmetoder. Kompendium i konservering.

Ulltveit (1995). Ville bær- alle spiselige ville bær i Norge: mer enn 200 matoppskrifter. Oslo: Teknologisk forlag.

Holthe, A. og Wilhelmsen, B. U. (2009). Mat og helse i skolen: en fagdidaktisk innføring. Bergen: Fagbokforlaget.