Familiedag på Volda bygdetun
Da var det tid for et nytt blogginnlegg! På søndag var det familiedag på Haualeite, Volda Bygdetun. Dette var i regi av Forskningsdagene, som er en nasjonal, årlig festival i regi av Norges Forskningsråd. Høgskolen i Volda er en del av disse Forskningsdagene, og det er forskjellige arrangement rundt om i Volda på de dagene (Forskningsdagene, u.å.). I denne anledning fikk vi som studenter på Mat, kultur og konservering bidra med forskjellige poster på Haualeite. Her fikk vi fortelle og vise besøkende deler av matkulturen i Norge oppigjennom årene. Målet med vår deltakelse var at de som kom skulle lære mer om tradisjonsretter, drikke og historien om råvarer. Barn og voksne kunne delta aktivt i prosessene fra råvare til ferdig produkt.
Forskningsdagane sitt arrangement kan du lese mer om her:
Klar for familiedag på Volda Bygdetun. Foto av: Madelen Myren
Volda bygdetun
Bygdetunet i Volda består rundt 20 bygninger og ligger flott plasser på Haualeite ved foten av Rotsethornet med utsikt over fjorden. Byggene er ordnet likt slik en vanlig sunnmørsgård fra midten av 1800-tallet ville sett ut. (Norsk kulturarv, u.å.). Her kan man se hvordan mennesker bodde, jobbet og levde før i tiden. Noen av byggene er veldig gamle, og det eldste huset er en «sengjabud» (loft) som er fra 1500-tallet. Der er også et skolehus som har en stor samling av skoleutstyr, som også hører til i bygdesamlingen(Sunnmøre museum, u.å.).
Ungene er ivrige på å få riste smør. Foto av Lene Gamlemshaug
Forberedelse
I forberedelsesfasen delte vi oss inn i grupper. Hver gruppe valgte hva de hadde lyst til å vise frem og hva de ville fortelle om på Volda Bygdetun. Jeg og Madelen valgte å ha om hvordan man produserte smør i gamledager og historien rundt smør før i tiden.
Det første vi måtte gjøre var å lage et planleggingsdokument hvor vi fikk oversikt over hvordan vi skulle gjøre det på selve dagen, hva utstyr vi trengte og hva vi ville formidle. Vi måtte også finne ut mer om smørets historie og teste ut hvordan det ville gå når vi skulle lage smøret. Vi bestemte oss for at vi ville lage smør ved å riste fløte i syltetøyglass. På nettsiden tilknytningspedagogene (2012) står det at ⅓ l fløter gir ca 100gr smør, vi kunne på denne måten regne ut at 1 dl fløte per glass vil være nok til en porsjon smør. Vi lagde etiketter som de kunne knyte rundt smøret etter det var pakket inn. Denne forklarte hvordan de kunne lage samme smøret hjemme. Noen dager før vi skulle på Haualeite testet vi opplegget hjemme for å kunne estimere hvor mye tid det ville ta å riste fløten til smør.
Her er en liste over alt av utstyret vi trengte til dagen på Haualeite:
Her er en liste over alt av utstyret vi trengte til dagen på Haualeite:
- Fløte (20 pk.)
- Salt
- Urteblanding
- Hyssing
- Etiketter
- Glass
- Plastfolie
- Vann og bakeboller
- Kjøkkenhåndkle
- Engangshansker
- Kjølebag og kjøleelementer til oppbevaring av fløten
Smørblide jenter på Haualeite. Foto: Ukjent
Smørets historie
Smør er en viktig del av den norske matkulturen. For mer enn hundre år tilbake var det en svært eksklusiv vare, og kunne dermed brukes som betalingsmiddel. Faktisk var det et av de viktigste betalingsmidlene vi hadde, som under Skattereformen i 1617 (Waage, u.å). Det var faktisk så viktig at ikke alle kunne spise av det selv, ettersom de kunne bruke det som valuta. Selv om mange både produserte klær og mat selv trengte de penger ved mange tilfeller. Til fest og høytider som bryllup og jul ble smøret servert som en av godsakene. Da ble smøret laget i stand og presentert på forskjellige vis (Berger, u.å).
Når fettet i fløte eller rømme blir konsentrert, blir det til smør. Det kalles kjerning. Det meste av smør som skal selges i Norge er laget på fløte, og er dermed et animalsk pordukt, men det har også i senere tid kommet andre alternativer, som for eksempel margarin. Da tilsettes for eksempel olje. Definisjonen på ekte smør er at det laget på bare ett rent meieriprodukt (Waage, u.å).
Smør er en viktig del av den norske matkulturen. For mer enn hundre år tilbake var det en svært eksklusiv vare, og kunne dermed brukes som betalingsmiddel. Faktisk var det et av de viktigste betalingsmidlene vi hadde, som under Skattereformen i 1617 (Waage, u.å). Det var faktisk så viktig at ikke alle kunne spise av det selv, ettersom de kunne bruke det som valuta. Selv om mange både produserte klær og mat selv trengte de penger ved mange tilfeller. Til fest og høytider som bryllup og jul ble smøret servert som en av godsakene. Da ble smøret laget i stand og presentert på forskjellige vis (Berger, u.å).
Når fettet i fløte eller rømme blir konsentrert, blir det til smør. Det kalles kjerning. Det meste av smør som skal selges i Norge er laget på fløte, og er dermed et animalsk pordukt, men det har også i senere tid kommet andre alternativer, som for eksempel margarin. Da tilsettes for eksempel olje. Definisjonen på ekte smør er at det laget på bare ett rent meieriprodukt (Waage, u.å).
Familiedag på Volda bygdetun
Så var den store dagen kommet! Været var flott og det kom mange gjester på besøk til Volda bygdetun. Her kom det folk i alle aldre for å se på alle de fine postene vi hadde gjort klar. Det som var fint var at mange av postene hang godt sammen. På en stasjon fikk elevene male byggkorn og en annen fikk de smake byggrynsgrøt. På en annen fikk elevene lage flatbrød som de kunne bruke til å ha smøret på. Der var også en post hvor de fikk potetlomper som de også kunne ha smøret sitt på. Mange kom dermed bort for å få lage smør etter de hadde vært på de andre stasjonene. Vi hadde også laget smør som de kunne få smake på før de ristet sitt eget. Mange brukte dette til å ha på flatbrødene. Både smør med salt og urtesmør.
Mange va interesserte i å få prøve å riste fløte om til smør og det var til tider kø på stasjonen. Dette var kjekt. Vi hadde ikke så mange glass i omløp, dette hjalp oss holde god kontroll på hvor mange som ristet og hvem som var i kø. Noen ganger ble flere ferdig med smøret til samme tid, dette kunne skape litt kaos. Dette på grunn av at vi måtte vaske alt smøret i to boller med vann ute på benken istedenfor i en bolle med vann ved springen slik vi kunne skylle det mer grundig. Det var dermed litt vanskelig å ikke ha vann rett vedside av. Glassene måtte også vaskes etter hver bruk noe som skapte litt ventetid for de som ville lage smør, siden vi måtte inn for å kunne vaske glassene godt nok.
Mange hadde vert på arrangementet før å var glade for at de i år også kunne få prøve dette. Både store og små deltok aktivt i prosessen. Og syntes det var spennende å få høre mer om hva verdi smøret hadde før i tiden. Mange av barna syntes dette var veldig rart i begynnelsen men etter mer forklaring av hvorfor smøret hadde så stor verdi fikk de mer forståelse. Det var mange eldre som kom til oss for å mimre og fortalte hvordan de hadde laget smør på sin tid, dette var spennende.
Kilder:
(Forskningsdagene, u.å.). Hentet 19.september fra:
Norsk kulturarv (u.å.). Hentet 19.september fra:
Sunnmøre museum (u.å.) Hentet 23. september fra:
Prøsch, Ingrid (2012, 21.oktober) Lage smør. Hentet 12.september fra:
Berger, Ingrid (u.å) Smøret - gullklumpen i sjølvhushaldet. Hentet 12.september fra:
Waage, G. (u.å). Lær å lage smør. Hentet 12.september fra:
Kommentarer
Legg inn en kommentar